Sophie
Elise Steen Isachsen er en av Norges mest leste bloggere. 20-åringen fra
Harstad har skapt seg et stor navn gjennom helles blogg og tv-programmer, som
for eksempel ”Bloggerne” på TV2 Bliss. Hun har i tillegg til dette vært med i flere
reklamefilmer, photoshoots og gitt ut to singler. I dette intervjuet fra KK.no
får man høre hvordan det er å være hennes mamma. Det er et portrettintervju med
Lise-Steen Johansen, Sophie Elise sin mor.
I dette intervjuet forteller Mamma Lise at hun ikke alltid har smilt over
datterens blogginnlegg. Da bilder og tekster begynte å strømme ut over nettet
fra jenterommet i Harstad da Sophie Elise bare var 16 år, var det mye hun
reagerte på. Mamma Lise har alltid vært den type person som syntes man skal være
glad for den kroppen man har og det utseende man har. Utseende, kropp,
plastiske operasjoner, sex og festing er ofte sentrale temaer på Sophie Elise
sin blogg og mammaen forteller at hun aldri noensinne kunne tenke seg å dele
private, intime øyeblikk med ukjente mennesker. Hele dette intervjuet handler
om tunge og tøffe perioder som en bekymret mor med media og mennesker til
angrep, hvordan hun gikk fra å være ”ukjent” til offentlig person og hvordan
hun enda er den samme jenta på innsiden som hun en gang var da hun startet å
blogge som 16 år. I slutten av intervjuet blir datatilsynets nettside nevnt og
hun gir råd og tips til foreldre angående ungdom og bruk av internett.
Journalisten i denne reportasjen har på en måte gitt teksten et veldig
personlig preg idet mamma Lise snakker. Man kan derfor karakterisere dette som
en type feature-artikkel. Eksempelvis da journalisten forteller at de ringte
mamma Lise for å spør om et intervju og at hun da svarte hun skulle ut å fiske.
I portrettintervjuet blir vi bedre kjent med Sophie Elise sin mamma og Sophie
Elise som person. Man får høre utfordringene som både hennes mor og Sophie
Elise har hatt, som for eksempel dette med media, familiemedlemmer som tar
avstand, offentlig person, bruk av internett og det å miste venner – listen er
lang.
Som leser blir man veldig tilfredsstilt av at kjendiser velger å stå frem med
sine liv og viser skyggesidene ved deres tilværelse. I denne reportasjen er det
en ny vri der fokuset er på hvordan det er å ha en offentlig person som datter.
I og med at det er mammaen som snakker, er det fremdeles Sophie Elise som er i
fokus. Det hele handler jo om henne. En blogg er allerede veldig personlig, noe
som gjør at man blir godt kjent med Sophie Elise. Det å intervjue hennes mor og
hennes reaksjoner på hennes egen datter, gjør det hele mer interessant. Sophie
Elise blir karakterisert som en sterk jente som ikke lar kritikk påvirke henne,
dette komme godt frem på bloggen. I dette intervjuet viser det allikevel ”ukjente”
skyggesider.
Portrettintervjuer kan både ha positiv og negativ betydning hos folket. For eksempel
kan noen tro at en person har gitt dette intervjuet for god PR, mens andre kan
mene det er for å skape forståelse og medfølelse for mottakeren. Journalisten
klarer uansett å sette lys på andre siden av en kjent person tilværelse enn vi
tidligere har sett, som for eksempel i denne reportasjen der man får høre
Sophie Elise sin mamma snakke ut.
Link til reportasjen:
http://www.kk.no/historier/sophie-elises-mamma-hun-er-den-samme-jenta-p%C3%A5-innsiden-35566
onsdag 20. april 2016
"Et bilde sier mer enn 1000 ord"
Bildets denotasjon er en
redd liten apekatt og et menneske med en pisk. Dette er et bilde som ble tatt i
sammenheng med kampanjer mot sirkusforestillinger og fangenskap av dyr. Bildets
konnotasjon er at dyr i sirkus blir manipulert og ”torturert” til å underholde
mennesker og fotografen ønsker å vise dyrets frykt. Bildeutsnittet er
halvtotalt.
Bildets
denotasjon er en mann og en kvinne som holder rundt hverandre, de har opplevd
en katastrofe og er begge døde, allikevel kan man se dem holde rundt hverandre.
Dette er et bilde som er tatt i sammenheng med en fabrikk som kollapset i
Bangladesh. Bildets konnotasjon er at i skremmende stunder vil hvilken som
helst kjærlighet gjøre frykten lettere å bære. Bildeutsnittet er halvtotalt.
Bildets
denotasjon er en mann og en kvinne som holder rundt hverandre, de har opplevd
en katastrofe og er begge døde, allikevel kan man se dem holde rundt hverandre.
Dette er et bilde som er tatt i sammenheng med en fabrikk som kollapset i
Bangladesh. Bildets konnotasjon er at i skremmende stunder vil hvilken som
helst kjærlighet gjøre frykten lettere å bære. Bildeutsnittet er halvtotalt
Bildets
denotasjon er et lite barn som kryper på bakken etter en person som er velkledd
med en pose. Bildets konnotasjon er et sultende barn krypende etter hjelp i fra
andre medmennesker, kanskje er posen fylt med mat? Dette viser bare at selv om
man kanskje har midler til å hjelpe, velger man å ikke alltid gjøre dette.
Bildeutsnittet er halvtotalt.
Bildets
denotasjon er flere soldater som peker våpen mot en folkemengde der en mann
svarer ved å plassere blomster i våpenet. Dette er nok et bilde som er tatt i
sammenheng med krig og ser ut til å være nokså gammelt. Bildets konnotasjon er
at kjærligheten må overvinne krigen og det vonde. Istedenfor å peke våpen og
det vonde, bør man heller spre kjærlighet.
tirsdag 19. april 2016
Damien Hirst
Damien
Hirst er en engelsk kunstner som er født i 1965 og oppvokst i Leeds. Hirst
regnes som en av frontfigurene i en gruppe kunstnere som er omtalt som ”Young
British Artists”. Denne gruppe kunstnere utmerket seg med en ironisk
konseptkunst som fikk stor betydning for det britiske kunstmiljøet utover
1990-tallet. Han er utdannet ved kunstskolen Goldsmith’s College i London og
var ferdig utdannet her i 1989.
Mange av hans kunstverk tar utgangspunkt i naturvitenskapelige temaer. Et eksempel er hans skulpturserie der ulike dyr er bevart (preservert). I 1990-årene hadde han ikke bare stor betydning for det britiske kunstmiljøet, men han ble også en hurtig stigende stjerne. Hirst ble en hurtig stigende stjerne etter at den berømte kunstsamleren Charles Saatchi ervervet en mengde av Hirts verk.
Hirst laget en serie han kalte Natural History hvor man møter kristendommens korsfestelsesscene kombinert med den vitenskapelige bevaringsmåten av dyrearter i formalinfylte glasstanker. Dette kalles installasjonskunst. Jeg har valgt kunstverket hans med navnet God alone knows som ble utstilt i 2007. I dette kunstverket bruker han sauer, som er symbolet på uskyld og renhet i kristendommen, forent med memento mori der Hirst formidler elementer fra religion og vitenskap gjennom kunsten. Det tekstlige elementet forsterker de symbolske og eksistensielle dimensjonene i verket.
Personlig syntes jeg ikke dette er noe vakkert kunstverk. Formidlingen av religion og vitenskap er kombinert på en bra måte, men allikevel klarer jeg ikke å se noe vakkert i kunsten. Kunsten er nok laget for å formidle at en kombinasjon mellom religion og vitenskap er mulig. Sett gjennom mitt kulturfilter og habitus, syntes jeg verket er veldig absurd. Det at et dødt dyr er delt i to og blir videreformidlet som kunst virker for min del veldig absurd. Jeg klarer ikke direkte å se verdien i kunstverket.
Jeg tror dette verket er postmodernistisk nettopp fordi det ikke er noen grenser på hvor langt man faktisk kan gå for å uttrykke et budskap, sesielt med tanke på at det er et dødt dyr. Postmodernistiske verk er også kjente for at det eksisterer mer under overflaten enn man først legger merke til. Noe som i samsvar med dette kunstverket blir fremhevet.
Kilder:
Astrup Fearnley Museet. http://afmuseet.no/samlingen/utvalgte-kunstnere/h/damien-hirst/god-alone-knows
Mange av hans kunstverk tar utgangspunkt i naturvitenskapelige temaer. Et eksempel er hans skulpturserie der ulike dyr er bevart (preservert). I 1990-årene hadde han ikke bare stor betydning for det britiske kunstmiljøet, men han ble også en hurtig stigende stjerne. Hirst ble en hurtig stigende stjerne etter at den berømte kunstsamleren Charles Saatchi ervervet en mengde av Hirts verk.
Hirst laget en serie han kalte Natural History hvor man møter kristendommens korsfestelsesscene kombinert med den vitenskapelige bevaringsmåten av dyrearter i formalinfylte glasstanker. Dette kalles installasjonskunst. Jeg har valgt kunstverket hans med navnet God alone knows som ble utstilt i 2007. I dette kunstverket bruker han sauer, som er symbolet på uskyld og renhet i kristendommen, forent med memento mori der Hirst formidler elementer fra religion og vitenskap gjennom kunsten. Det tekstlige elementet forsterker de symbolske og eksistensielle dimensjonene i verket.
Personlig syntes jeg ikke dette er noe vakkert kunstverk. Formidlingen av religion og vitenskap er kombinert på en bra måte, men allikevel klarer jeg ikke å se noe vakkert i kunsten. Kunsten er nok laget for å formidle at en kombinasjon mellom religion og vitenskap er mulig. Sett gjennom mitt kulturfilter og habitus, syntes jeg verket er veldig absurd. Det at et dødt dyr er delt i to og blir videreformidlet som kunst virker for min del veldig absurd. Jeg klarer ikke direkte å se verdien i kunstverket.
Jeg tror dette verket er postmodernistisk nettopp fordi det ikke er noen grenser på hvor langt man faktisk kan gå for å uttrykke et budskap, sesielt med tanke på at det er et dødt dyr. Postmodernistiske verk er også kjente for at det eksisterer mer under overflaten enn man først legger merke til. Noe som i samsvar med dette kunstverket blir fremhevet.
Kilder:
Astrup Fearnley Museet. http://afmuseet.no/samlingen/utvalgte-kunstnere/h/damien-hirst/god-alone-knows
Wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/Damien_Hirst
mandag 8. februar 2016
Min Habitus 2016
Menneskets kritiske sans og dømmekraft har store
relasjoner til hverandre. Ordet kritikk stammer fra ordet ”krinein”, som betyr
det å skjelne, dømme og bedømme. Menneskets unike dømmekraft er vårt særkjenne.
Det å dømme noe eller noen, trenger ikke alltid å være gjennomtenkt, det er en
naturlig prosess som har sammenheng med det etiske. Dømmekraften er vår evne
til å vurdere, skjelne, kritisere, danne en mening og handle i samsvar med
denne meningen. Uten vår unike dømmekraft er etikken hjemløs. Dersom det ikke
hadde eksistert en dømmekraft, hadde det ikke vært noe etikk.
Vi danner oss meninger om hva som er rett og galt basert på etiske normer i samfunnet, Norges lover, opplevelser og selvfølgelig menneskets dømmekraft. Vår kritiske sans, dømmekraft og mening er en medfødt evne og ”reaksjon” mennesket har. Det hele baserer seg på tankene våre. Det er bevist at man tenker hele tiden, enten man legger merke til det eller ei. Det er alltid aktivitet i hjernen vår. Dette vil altså si at i møte med nye folk, vil du danne en mening om denne personen – bevisst eller ubevisst. Spørsmålet er: hva er det egentlig som setter utgangspunkt for disse verdiene, holdningene og meningene våre?
Våre holdninger og verdier er noe som blir påvirket hele tiden, både i møte med andre mennesker og gjennom egne opplevelser. Utgangspunktet i holdninger og verdier handler om oppvekst og miljø. Det vil for eksempel være forskjell på en kristen, muslimsk og en ikke-troendes holdninger og verdier. Religion er noe man eventuelt blir oppvokst med og derfor blir dette automatisk en del av kulturfilteret, dersom man ikke forandrer mening i eldre alder. Dette kulturfilteret legger grunnlaget for hva vi syntes er fint, rettferdig, forkastelig osv. Hver eneste dag kan man legge til en ekstra ting på kulturfilteret vårt som er med på å forme vår kritiske sans, dømmekraft, holdninger og verdier. For å bygge videre på eksempelet mitt, vil denne oppveksten i en aktiv religiøs familie kanskje påvirke meg i valg senere. Jeg vil kanskje velge å gå på en religiøs skole, religiøse arrangement, delta religiøst i fellesskap med andre osv. Med dette i utgangspunkt, ville jeg kanskje ha dømt personer som valgte å gå en annen vei enn meg. Ettersom jeg hadde ment det religiøse var rett, ville jeg kanskje sett på det å drikke alkohol som urett.
Jeg er oppvokst i en helt vanlig familie på 4 stykker. Har i dag 1 hund og har tidligere hatt 1 hund. I min oppvekst har jeg fått reist mye og deretter opplevd mye av verden. Jeg har sett døden og jeg har sett det å virkelig leve. Jeg har sett latter og jeg har sett tårer. Jeg har fått nye venner og mistet gamle. Jeg har vært forelsket og jeg har vært knust. Alle disse opplevelsene er livets gang og hver eneste opplevelse følger med meg videre og danner et utgangspunkt for den jeg er i dag. Alt jeg leser, det jeg ser på TV, det jeg hører av andre, det jeg lærer på skolen, jobb osv. – alt er med på å forme den jeg er i dag. Viktigheten av mine verdier og meninger er basert på den jeg er og det jeg mener. Utgangspunktet for mine verdier, mener jeg kommer fra oppvekst, miljø og opplevelser. Min dømmekraft, kritikk og synsing er basert på hver eneste dag i livet mitt. Det er noe nytt hver eneste dag – dette danner utgangspunktet og grunnlaget for den personen jeg er.
Alle mennesker har forskjellige meninger – noe som er en fin egenskap som mennesket har. En verden kunne ikke fungert dersom alle hadde like meninger, man trenger noen som er annerledes og som står opp for ulike ting. Det er nettopp dette som danner flyt i samfunnet og som danner grunnlaget for mennesker med ulike yrker osv. Selv om denne egenskapen begynner å forråtne litt grunnet at de nyere tidene forteller oss at det er fint å være like, er dette fortsatt noe som samfunnet aldri kan ta fra oss. Grunnet ulike meninger har alle mennesker ulike hobbyer, verdier, holdninger, interesser osv. Det blir dermed åpenbart at mennesket prioriterer ting, men hvorfor syntes jeg at noe er viktigere enn noe annet?
Hvorfor jeg syntes noe er viktigere enn noe annet er nok fordi det baseres på noe som vil egne meg best på lang sikt. Jeg prioriterer det som har best og størst utfall for meg. Det jeg prioriterer mer enn alt på denne jord er skole og utdanning. Skole kommer før jobb. Skole kommer før sosialt liv. Skole er det foreldrene mine har lært meg er viktig. Skole er det lærerne mine sa var viktig. Skole er det samfunnet fortalte meg er riktig. Skole er det jeg mener er viktig. Jeg jobber hardt og presser meg selv. Noe som kan være en negativ og positiv faktor. Grunnet all snakket om hvor viktig skole er, har det bare blitt til en del av meg. Det å prioritere bort en kveld på byen for å gjøre skole er for eksempel noe jeg vet vil egne meg godt på lang sikt. Det er nettopp dette som er grunnlaget til hvorfor jeg syntes noe er viktigere og bedre enn noe annet. Det handler om hva som vil egne meg på lang sikt. Familie og venner er selvfølgelig det viktigste, men alle mennesker har et stort ego på innsiden.
Det politiske i samfunnet er noe av det som engasjerer meg mest. Selv om jeg har sterke meninger om ting, mennesker, samfunnet og verdier tør jeg ikke alltid å skrike dette ut. Jeg har aldri hatt problemer med å si ifra når det er noe jeg ikke syntes noe om. I min vennegjeng er jeg kjent for å være den personen med en veldig sterk personlighet og sterke meninger. Noe av det som hindrer meg i nettopp dette, er å bli dømt. Jeg bryr meg ikke om å bli dømt av andre pga. noe jeg mener basert på mine følelser. Følelser har alle forståelse for. Det skumle er det politiske. Det er vanskelig å bevege seg ut på dette området og fører til at jeg ikke skriker noe ut. Jeg vil selv si at jeg har et bevisst forhold til mine omgivelser. Jeg er vokst opp med et kritisk syn – jeg tror ikke på nyheter med mindre jeg har fått sett alle sidene av saken. Dette er ting som interesserer meg og som jeg håper å få jobbe med i fremtiden. Drømmen er rettsvitenskap. Dette innebærer sterke meninger og det å skrike ting ut – noe jeg håper å bestå med glans. Jeg er en person som vet hva jeg vil. Selv mener jeg at jeg er en likegyldig person, men ville aldri sagt at jeg er upåvirket – for det er jeg. Jeg er veldig påvirket. Jeg er påvirket av både samfunnet, meg selv, venner, familie, medier – altså verden generelt.
Vi har alle ting vi syntes er stygt og forferdelig, her er mine 10 ting:
1. Terrorister: I det siste er dette et tema som har fått ekstra fokus i samfunnet. Det er noe som skremmer mennesket og som prøver å få frem meninger på denne måten.
2. Skremselspropaganda: Dette er noe jeg syntes er litt interessant, men det er allikevel noe jeg hater. Syntes det er unødvendig.
3. Dyremishandling: Noe av det aller verste jeg vet. Klarer ikke personer som gjør dyr vondt.
4. Edderkopper og larver: Dette er det ekleste jeg faktisk vet om. Jeg begynner å gråte dersom jeg får øye på en edderkopp og larver generelt er bare ekstremt ekle.
5. Holdningene til religiøse ekstremister: Konsekvenser i samfunnet grunnet ekstremisters religiøse holdninger er noe jeg syntes er ubehagelig. Det strider bl.a. med vestens verdier og holdninger.
6. Krangler: Jeg er en person som ikke takler at noen har vonde tanker mot meg eller krangler med noen.
7. Bedrevitere: Er selv en bedreviter, derfor jeg ikke like noen med samme sterke personlighet.
8. Kviser: Kvisene mine er noe av det jeg har slitt ekstremt mye med og som for alltid kommer til å være noe jeg hater.
9. Regninger: Økonomi generelt og det å betale regninger for noe jeg egentlig ikke syntes er så spennende er noe jeg også hater.
10. Karakterer: Karakterer rangerer meg og mine egenskaper, jeg liker det ikke pga. dersom jeg får en dårlig karakter føler jeg meg dårlig.
Vi danner oss meninger om hva som er rett og galt basert på etiske normer i samfunnet, Norges lover, opplevelser og selvfølgelig menneskets dømmekraft. Vår kritiske sans, dømmekraft og mening er en medfødt evne og ”reaksjon” mennesket har. Det hele baserer seg på tankene våre. Det er bevist at man tenker hele tiden, enten man legger merke til det eller ei. Det er alltid aktivitet i hjernen vår. Dette vil altså si at i møte med nye folk, vil du danne en mening om denne personen – bevisst eller ubevisst. Spørsmålet er: hva er det egentlig som setter utgangspunkt for disse verdiene, holdningene og meningene våre?
Våre holdninger og verdier er noe som blir påvirket hele tiden, både i møte med andre mennesker og gjennom egne opplevelser. Utgangspunktet i holdninger og verdier handler om oppvekst og miljø. Det vil for eksempel være forskjell på en kristen, muslimsk og en ikke-troendes holdninger og verdier. Religion er noe man eventuelt blir oppvokst med og derfor blir dette automatisk en del av kulturfilteret, dersom man ikke forandrer mening i eldre alder. Dette kulturfilteret legger grunnlaget for hva vi syntes er fint, rettferdig, forkastelig osv. Hver eneste dag kan man legge til en ekstra ting på kulturfilteret vårt som er med på å forme vår kritiske sans, dømmekraft, holdninger og verdier. For å bygge videre på eksempelet mitt, vil denne oppveksten i en aktiv religiøs familie kanskje påvirke meg i valg senere. Jeg vil kanskje velge å gå på en religiøs skole, religiøse arrangement, delta religiøst i fellesskap med andre osv. Med dette i utgangspunkt, ville jeg kanskje ha dømt personer som valgte å gå en annen vei enn meg. Ettersom jeg hadde ment det religiøse var rett, ville jeg kanskje sett på det å drikke alkohol som urett.
Jeg er oppvokst i en helt vanlig familie på 4 stykker. Har i dag 1 hund og har tidligere hatt 1 hund. I min oppvekst har jeg fått reist mye og deretter opplevd mye av verden. Jeg har sett døden og jeg har sett det å virkelig leve. Jeg har sett latter og jeg har sett tårer. Jeg har fått nye venner og mistet gamle. Jeg har vært forelsket og jeg har vært knust. Alle disse opplevelsene er livets gang og hver eneste opplevelse følger med meg videre og danner et utgangspunkt for den jeg er i dag. Alt jeg leser, det jeg ser på TV, det jeg hører av andre, det jeg lærer på skolen, jobb osv. – alt er med på å forme den jeg er i dag. Viktigheten av mine verdier og meninger er basert på den jeg er og det jeg mener. Utgangspunktet for mine verdier, mener jeg kommer fra oppvekst, miljø og opplevelser. Min dømmekraft, kritikk og synsing er basert på hver eneste dag i livet mitt. Det er noe nytt hver eneste dag – dette danner utgangspunktet og grunnlaget for den personen jeg er.
Alle mennesker har forskjellige meninger – noe som er en fin egenskap som mennesket har. En verden kunne ikke fungert dersom alle hadde like meninger, man trenger noen som er annerledes og som står opp for ulike ting. Det er nettopp dette som danner flyt i samfunnet og som danner grunnlaget for mennesker med ulike yrker osv. Selv om denne egenskapen begynner å forråtne litt grunnet at de nyere tidene forteller oss at det er fint å være like, er dette fortsatt noe som samfunnet aldri kan ta fra oss. Grunnet ulike meninger har alle mennesker ulike hobbyer, verdier, holdninger, interesser osv. Det blir dermed åpenbart at mennesket prioriterer ting, men hvorfor syntes jeg at noe er viktigere enn noe annet?
Hvorfor jeg syntes noe er viktigere enn noe annet er nok fordi det baseres på noe som vil egne meg best på lang sikt. Jeg prioriterer det som har best og størst utfall for meg. Det jeg prioriterer mer enn alt på denne jord er skole og utdanning. Skole kommer før jobb. Skole kommer før sosialt liv. Skole er det foreldrene mine har lært meg er viktig. Skole er det lærerne mine sa var viktig. Skole er det samfunnet fortalte meg er riktig. Skole er det jeg mener er viktig. Jeg jobber hardt og presser meg selv. Noe som kan være en negativ og positiv faktor. Grunnet all snakket om hvor viktig skole er, har det bare blitt til en del av meg. Det å prioritere bort en kveld på byen for å gjøre skole er for eksempel noe jeg vet vil egne meg godt på lang sikt. Det er nettopp dette som er grunnlaget til hvorfor jeg syntes noe er viktigere og bedre enn noe annet. Det handler om hva som vil egne meg på lang sikt. Familie og venner er selvfølgelig det viktigste, men alle mennesker har et stort ego på innsiden.
Det politiske i samfunnet er noe av det som engasjerer meg mest. Selv om jeg har sterke meninger om ting, mennesker, samfunnet og verdier tør jeg ikke alltid å skrike dette ut. Jeg har aldri hatt problemer med å si ifra når det er noe jeg ikke syntes noe om. I min vennegjeng er jeg kjent for å være den personen med en veldig sterk personlighet og sterke meninger. Noe av det som hindrer meg i nettopp dette, er å bli dømt. Jeg bryr meg ikke om å bli dømt av andre pga. noe jeg mener basert på mine følelser. Følelser har alle forståelse for. Det skumle er det politiske. Det er vanskelig å bevege seg ut på dette området og fører til at jeg ikke skriker noe ut. Jeg vil selv si at jeg har et bevisst forhold til mine omgivelser. Jeg er vokst opp med et kritisk syn – jeg tror ikke på nyheter med mindre jeg har fått sett alle sidene av saken. Dette er ting som interesserer meg og som jeg håper å få jobbe med i fremtiden. Drømmen er rettsvitenskap. Dette innebærer sterke meninger og det å skrike ting ut – noe jeg håper å bestå med glans. Jeg er en person som vet hva jeg vil. Selv mener jeg at jeg er en likegyldig person, men ville aldri sagt at jeg er upåvirket – for det er jeg. Jeg er veldig påvirket. Jeg er påvirket av både samfunnet, meg selv, venner, familie, medier – altså verden generelt.
Vi har alle ting vi syntes er stygt og forferdelig, her er mine 10 ting:
1. Terrorister: I det siste er dette et tema som har fått ekstra fokus i samfunnet. Det er noe som skremmer mennesket og som prøver å få frem meninger på denne måten.
2. Skremselspropaganda: Dette er noe jeg syntes er litt interessant, men det er allikevel noe jeg hater. Syntes det er unødvendig.
3. Dyremishandling: Noe av det aller verste jeg vet. Klarer ikke personer som gjør dyr vondt.
4. Edderkopper og larver: Dette er det ekleste jeg faktisk vet om. Jeg begynner å gråte dersom jeg får øye på en edderkopp og larver generelt er bare ekstremt ekle.
5. Holdningene til religiøse ekstremister: Konsekvenser i samfunnet grunnet ekstremisters religiøse holdninger er noe jeg syntes er ubehagelig. Det strider bl.a. med vestens verdier og holdninger.
6. Krangler: Jeg er en person som ikke takler at noen har vonde tanker mot meg eller krangler med noen.
7. Bedrevitere: Er selv en bedreviter, derfor jeg ikke like noen med samme sterke personlighet.
8. Kviser: Kvisene mine er noe av det jeg har slitt ekstremt mye med og som for alltid kommer til å være noe jeg hater.
9. Regninger: Økonomi generelt og det å betale regninger for noe jeg egentlig ikke syntes er så spennende er noe jeg også hater.
10. Karakterer: Karakterer rangerer meg og mine egenskaper, jeg liker det ikke pga. dersom jeg får en dårlig karakter føler jeg meg dårlig.
Vi har alle ting vi synter er nydelig, fint,
godt og viktig, her er mine 10 ting:
1. Utdanning og skole: Som tidligere nevnt er skole en del av meg som jeg har vokst opp med. Derfor er dette noe jeg setter veldig høyt.
2. Familien min: Noe man alltid vil ha for resten av livet er faktisk familien. Da er det ikke uvanlig å syntes at dette er fint, godt og viktig.
3. Vennene mine: Venner er som en familie man velger selv og man trenger da dette like mye som en familie.
4. Dyr: Er det noe jeg har elsket hele mitt liv, er det nemlig dyr. De er virkelig menneskets beste venn.
5. Ytringsfrihet: Jeg er veldig takknemlig for at jeg i Norge kan ytre meg hva jeg vil uten konsekvenser som fengsel, tortur osv.
6. Trening: Noe som gir meg overskudd og energi i hverdagen er nemlig trening. Det er gøy å se resultater og det er gøy å se hva som skjer med kroppen.
7. Legge meg i nyvasket sengetøy: Dette er en følelse som jeg elsker. Det er så fantastisk å selv være nydusjet og legge seg i helt rent sengetøy.
8. Sminke: Jeg har en ekstremt stor lidenskap for sminke. Jeg ser på sminkevideoer på nettfenomenet youtube hele tiden og finner det veldig interessant. Dette er noe jeg elsker å bruke penger på.
9. Sommer: Jeg er aldri mer lykkelig enn på sommeren. Det fine været, ferie, skolefri osv. Det er faktisk noe av det beste jeg vet om.
10. Penger: Har nesten et elsk-hat forhold til dette. Jeg er veldig glad i å motta penger og bruke penger. Noe jeg ikke er glad i er å ha lite penger – noe som gjør min levemåte litt vanskelig da jeg har en tendens til å bruke mer enn jeg har.
1. Utdanning og skole: Som tidligere nevnt er skole en del av meg som jeg har vokst opp med. Derfor er dette noe jeg setter veldig høyt.
2. Familien min: Noe man alltid vil ha for resten av livet er faktisk familien. Da er det ikke uvanlig å syntes at dette er fint, godt og viktig.
3. Vennene mine: Venner er som en familie man velger selv og man trenger da dette like mye som en familie.
4. Dyr: Er det noe jeg har elsket hele mitt liv, er det nemlig dyr. De er virkelig menneskets beste venn.
5. Ytringsfrihet: Jeg er veldig takknemlig for at jeg i Norge kan ytre meg hva jeg vil uten konsekvenser som fengsel, tortur osv.
6. Trening: Noe som gir meg overskudd og energi i hverdagen er nemlig trening. Det er gøy å se resultater og det er gøy å se hva som skjer med kroppen.
7. Legge meg i nyvasket sengetøy: Dette er en følelse som jeg elsker. Det er så fantastisk å selv være nydusjet og legge seg i helt rent sengetøy.
8. Sminke: Jeg har en ekstremt stor lidenskap for sminke. Jeg ser på sminkevideoer på nettfenomenet youtube hele tiden og finner det veldig interessant. Dette er noe jeg elsker å bruke penger på.
9. Sommer: Jeg er aldri mer lykkelig enn på sommeren. Det fine været, ferie, skolefri osv. Det er faktisk noe av det beste jeg vet om.
10. Penger: Har nesten et elsk-hat forhold til dette. Jeg er veldig glad i å motta penger og bruke penger. Noe jeg ikke er glad i er å ha lite penger – noe som gjør min levemåte litt vanskelig da jeg har en tendens til å bruke mer enn jeg har.
The Living Daylights - James Bond
Analyse og fremføring
Kulturell kontekst:
Hva er samtidens utfordringer?
- Skildrer siste del av sovjettiden
- Spiller på vestens usikkerhet i forhold til Sovjetunionen
* lar oss tro at KGBs øverste leder er blitt gal og ønsker å true den vestlige verden (ikke tilfelle)
- Planen laget av det man kan kalle et sort får i KGB à handler ut i fra egne interesser
- 1987: Gorbatsjov er president à tid for avspenningspolitikk
- Dalton har i denne filmen nokså beskjeden omgang med kvinner hvis man sammenligner med tidligere filmer
* På denne tiden ble HIV-viruset kjent og det å la helten omgås for mange damer var skummelt.
- Filmen er derfor veldig samtidsaktuell
Tematikken og budskapet:
- Tematikk og budskap henger sammen med samtidens utfordringer.
- Filmen er laget for å lure seerne til å tro at det er Sovjetunionen som truer vesten, men egentlig er det bare 1 person som handler til egen interesse.
- Kan referere tilbake til den aktuelle utfordringer
* Budskapet kan være at man ikke skal la noen ta skylden eller bli referert som syndebukker før det er avklart hvem som er skyldig
- Tema: Tillit, kjærlighet og sannhet
- Tittelen er noe jeg
også finner interessant og som kan ha sammenheng med Bond-jenten
”The living daylights” er et uttrykk og han nevner dette 1 gang i filmen
- Han ser Bond-jenten som en skarpskytter og bommer på henne med vilje, da sier han:
”I would have scared the living daylight out of her”.
* Bond-jenten virker veldig uskyldig i forhold til Bond sin bakgrunn, kanskje derfor han mener han kunne skremt henne.
Diskursanalyse og pragmatisme:
- I filmer er det alltid en god side og en vond side.
- Da er spørsmålet: Hvordan kan vi syntes det er greit at Bond dreper personer fra den onde siden brutalt?
- Vår etiske tankegang mistes nesten i forventingene våre til filmen
* Man vet det er en god side og en ond side, selvfølgelig vil man holde med den gode siden.
- Det er den gode siden vi ser mest av og derfor får vi mest sympati for denne siden, altså Bond og MI6.
- Skurkens plan er også egosentrisk og handler om at det enkle individet skal få makt, rikdom eller suksess generelt
* Dette er noe som ofte går i mot egne verdier og man får med en gang avsmak fra skurken
- Selv om Bond dreper mange, er det for flertallets beste.
* Han redder rett og slett ”verden” eller et avgrenset område fra fiasko.
- Temaet sex kommer også inn under diskursen.
* Bond à kjent for antall damer han har sex med
- Bare sex med 1 dame i denne filmen à unormalt og passet ikke helt til forventningene våre
Årsak: Hiv viruset?
Voldsestetikk:
- Eksempel: Denne scenen: https://www.youtube.com/watch?v=bZYeWBfnuK0
- Skurken ser på det å drepe Bond som en lek – noe som gjør scenen spesiell
- Nyter å skade Bond og later til å tro det er som et slags spill
- Bond får vondt, men lar seg ikke stoppes av den grunn
* Fokusert og seriøs
- Musikken veksler mellom dype og lyse toner – holder et dystert nivå
* Viser til spenning og gjør oss mer engasjert
- En veldig mørk scene – noe som går igjen gjennom filmen
* Ofte mørkt da vold blir utført
Kvinnesyn:
- The living daylights har fokus på 3 forskjellige jenter og de er alle forskjellige, men de har alle en ting til felles: de er alle tiltrukket av Bond
- Åpningsscenen i filmen fører Bond ut på havet og tilfeldigvis ender han perfekt på en yacht.
https://www.youtube.com/watch?v=kF0JER-KtGM
Linda (yacht-damen):
- Skiller seg ut fra de andre jentene i filmen
* Veldig sexfiksert og opptatt av dette
- Stråler selvsikkerhet og lever et rikmannsliv
- Kledd i en sort bikini à eneste klærne man får sett henne i
- Ikke en viktig karakter
Miss Moneypenny:
https://www.youtube.com/watch?v=HMOUpmfMgbM
1:07
- Sulten på kjærlighet
* Viser dette åpenbart
- Sekretær
- Åpenbart tiltrukket av Bond
* Flørter med han hver eneste gang hun får sjansen
- Da Bond er nødt til å oppsøke Kara forsikrer han Moneypenny om at hans interesser i Kara bare er business.
- Kledd i hvitt – virker uskyldig og klumsete fremstilt
Kara:
- Bond-jenten
- På lag med den onde siden: lurt av skurken
* Trist historie og bakgrunn
à Søker støtte og hjelp hos Bond
- Kledd i hvitt da hun er med Bond og svart med skurkene
* Hvitt = uskyld og snill mens svart kan være for ondskap
- Annerledes enn di andre Bond-jentene
* Skjørt som faktisk går under knærne
* Viser ikke mye hud
- Har ikke sex pga. lyst, men pga. forelskelse i Bond
* Virker som om disse følelsene blir gjengjeldt av Bond
- Virker veldig uskyldig og derfor veldig uerfaren på Bonds områder
Eksempel:
1. Skal skyte en person som Bond passer på
* Visste ikke hvilken ende som var hva på våpenet
2. Hun skal styre flyet i noen minutter, kræsjer nesten i en fjellvegg
- Fremstilt nokså dum men på det grunnlag av at hun ikke er erfaren i Bonds felt
Sitat:
Kara: "You were fantastic – we're free!" Bond: "Kara, we're inside a Russian air base in the middle of Afghanistan."
Kulturell kontekst:
Hva er samtidens utfordringer?
- Skildrer siste del av sovjettiden
- Spiller på vestens usikkerhet i forhold til Sovjetunionen
* lar oss tro at KGBs øverste leder er blitt gal og ønsker å true den vestlige verden (ikke tilfelle)
- Planen laget av det man kan kalle et sort får i KGB à handler ut i fra egne interesser
- 1987: Gorbatsjov er president à tid for avspenningspolitikk
- Dalton har i denne filmen nokså beskjeden omgang med kvinner hvis man sammenligner med tidligere filmer
* På denne tiden ble HIV-viruset kjent og det å la helten omgås for mange damer var skummelt.
- Filmen er derfor veldig samtidsaktuell
Tematikken og budskapet:
- Tematikk og budskap henger sammen med samtidens utfordringer.
- Filmen er laget for å lure seerne til å tro at det er Sovjetunionen som truer vesten, men egentlig er det bare 1 person som handler til egen interesse.
- Kan referere tilbake til den aktuelle utfordringer
* Budskapet kan være at man ikke skal la noen ta skylden eller bli referert som syndebukker før det er avklart hvem som er skyldig
- Tema: Tillit, kjærlighet og sannhet
- Tittelen er noe jeg
også finner interessant og som kan ha sammenheng med Bond-jenten
”The living daylights” er et uttrykk og han nevner dette 1 gang i filmen
- Han ser Bond-jenten som en skarpskytter og bommer på henne med vilje, da sier han:
”I would have scared the living daylight out of her”.
* Bond-jenten virker veldig uskyldig i forhold til Bond sin bakgrunn, kanskje derfor han mener han kunne skremt henne.
Diskursanalyse og pragmatisme:
- I filmer er det alltid en god side og en vond side.
- Da er spørsmålet: Hvordan kan vi syntes det er greit at Bond dreper personer fra den onde siden brutalt?
- Vår etiske tankegang mistes nesten i forventingene våre til filmen
* Man vet det er en god side og en ond side, selvfølgelig vil man holde med den gode siden.
- Det er den gode siden vi ser mest av og derfor får vi mest sympati for denne siden, altså Bond og MI6.
- Skurkens plan er også egosentrisk og handler om at det enkle individet skal få makt, rikdom eller suksess generelt
* Dette er noe som ofte går i mot egne verdier og man får med en gang avsmak fra skurken
- Selv om Bond dreper mange, er det for flertallets beste.
* Han redder rett og slett ”verden” eller et avgrenset område fra fiasko.
- Temaet sex kommer også inn under diskursen.
* Bond à kjent for antall damer han har sex med
- Bare sex med 1 dame i denne filmen à unormalt og passet ikke helt til forventningene våre
Årsak: Hiv viruset?
Voldsestetikk:
- Eksempel: Denne scenen: https://www.youtube.com/watch?v=bZYeWBfnuK0
- Skurken ser på det å drepe Bond som en lek – noe som gjør scenen spesiell
- Nyter å skade Bond og later til å tro det er som et slags spill
- Bond får vondt, men lar seg ikke stoppes av den grunn
* Fokusert og seriøs
- Musikken veksler mellom dype og lyse toner – holder et dystert nivå
* Viser til spenning og gjør oss mer engasjert
- En veldig mørk scene – noe som går igjen gjennom filmen
* Ofte mørkt da vold blir utført
Kvinnesyn:
- The living daylights har fokus på 3 forskjellige jenter og de er alle forskjellige, men de har alle en ting til felles: de er alle tiltrukket av Bond
- Åpningsscenen i filmen fører Bond ut på havet og tilfeldigvis ender han perfekt på en yacht.
https://www.youtube.com/watch?v=kF0JER-KtGM
Linda (yacht-damen):
- Skiller seg ut fra de andre jentene i filmen
* Veldig sexfiksert og opptatt av dette
- Stråler selvsikkerhet og lever et rikmannsliv
- Kledd i en sort bikini à eneste klærne man får sett henne i
- Ikke en viktig karakter
Miss Moneypenny:
https://www.youtube.com/watch?v=HMOUpmfMgbM
1:07
- Sulten på kjærlighet
* Viser dette åpenbart
- Sekretær
- Åpenbart tiltrukket av Bond
* Flørter med han hver eneste gang hun får sjansen
- Da Bond er nødt til å oppsøke Kara forsikrer han Moneypenny om at hans interesser i Kara bare er business.
- Kledd i hvitt – virker uskyldig og klumsete fremstilt
Kara:
- Bond-jenten
- På lag med den onde siden: lurt av skurken
* Trist historie og bakgrunn
à Søker støtte og hjelp hos Bond
- Kledd i hvitt da hun er med Bond og svart med skurkene
* Hvitt = uskyld og snill mens svart kan være for ondskap
- Annerledes enn di andre Bond-jentene
* Skjørt som faktisk går under knærne
* Viser ikke mye hud
- Har ikke sex pga. lyst, men pga. forelskelse i Bond
* Virker som om disse følelsene blir gjengjeldt av Bond
- Virker veldig uskyldig og derfor veldig uerfaren på Bonds områder
Eksempel:
1. Skal skyte en person som Bond passer på
* Visste ikke hvilken ende som var hva på våpenet
2. Hun skal styre flyet i noen minutter, kræsjer nesten i en fjellvegg
- Fremstilt nokså dum men på det grunnlag av at hun ikke er erfaren i Bonds felt
Sitat:
Kara: "You were fantastic – we're free!" Bond: "Kara, we're inside a Russian air base in the middle of Afghanistan."
søndag 10. januar 2016
"Street Art og Nuart festivalen"
Stavanger 24.09.15
Street Art er en veldig spesiell form for kunst. Det er en kunst som blir presentert i det offentlige rom og har som oftest en politisk baktanke. Det er en type dialog med det lokale bysamfunnet. Kunstnerne velger å plassere maleriene sine på vegger generelt i samfunnet for å nå ut til et bredere publikum. Mange av de som driver med denne type kunst er ofte anonyme. Målet med Street Art er å stille kritiske spørsmål og det å skape nysgjerrighet.
Noe som blir flittig diskutert angående dette med Street Art, er om dette er hærverk eller ikke. Noen liker maleriene, mens mange kunstverk blir tagget over eller ødelagt. Flere av maleriene er også ulovlig satt opp, noe som skaper diskusjon angående hvem det er som faktisk har opphavsretten til verkene.
Torsdag 24. Oktober 2015 reiste klassen vår til Stavanger for å oppleve Street Art. Vi valgte å gå runden selv å se på de ulike maleriene uten skikkelig guide. Idet vi reiste inn til Stavanger var det på dette tidspunktet Nuart festival – en festival for Street Art. Det var altså flere ulike maleri rundt i hele Stavanger og man fikk et godt overblikk i hva Street Art egentlig er.
Street Art er en veldig spesiell form for kunst. Det er en kunst som blir presentert i det offentlige rom og har som oftest en politisk baktanke. Det er en type dialog med det lokale bysamfunnet. Kunstnerne velger å plassere maleriene sine på vegger generelt i samfunnet for å nå ut til et bredere publikum. Mange av de som driver med denne type kunst er ofte anonyme. Målet med Street Art er å stille kritiske spørsmål og det å skape nysgjerrighet.
Noe som blir flittig diskutert angående dette med Street Art, er om dette er hærverk eller ikke. Noen liker maleriene, mens mange kunstverk blir tagget over eller ødelagt. Flere av maleriene er også ulovlig satt opp, noe som skaper diskusjon angående hvem det er som faktisk har opphavsretten til verkene.
Torsdag 24. Oktober 2015 reiste klassen vår til Stavanger for å oppleve Street Art. Vi valgte å gå runden selv å se på de ulike maleriene uten skikkelig guide. Idet vi reiste inn til Stavanger var det på dette tidspunktet Nuart festival – en festival for Street Art. Det var altså flere ulike maleri rundt i hele Stavanger og man fikk et godt overblikk i hva Street Art egentlig er.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)