Sophie Elise sin mamma - snakker ut i KK

Sophie Elise Steen Isachsen er en av Norges mest leste bloggere. 20-åringen fra Harstad har skapt seg et stor navn gjennom helles blogg og tv-programmer, som for eksempel ”Bloggerne” på TV2 Bliss. Hun har i tillegg til dette vært med i flere reklamefilmer, photoshoots og gitt ut to singler. I dette intervjuet fra KK.no får man høre hvordan det er å være hennes mamma. Det er et portrettintervju med Lise-Steen Johansen, Sophie Elise sin mor.

I dette intervjuet forteller Mamma Lise at hun ikke alltid har smilt over datterens blogginnlegg. Da bilder og tekster begynte å strømme ut over nettet fra jenterommet i Harstad da Sophie Elise bare var 16 år, var det mye hun reagerte på. Mamma Lise har alltid vært den type person som syntes man skal være glad for den kroppen man har og det utseende man har. Utseende, kropp, plastiske operasjoner, sex og festing er ofte sentrale temaer på Sophie Elise sin blogg og mammaen forteller at hun aldri noensinne kunne tenke seg å dele private, intime øyeblikk med ukjente mennesker. Hele dette intervjuet handler om tunge og tøffe perioder som en bekymret mor med media og mennesker til angrep, hvordan hun gikk fra å være ”ukjent” til offentlig person og hvordan hun enda er den samme jenta på innsiden som hun en gang var da hun startet å blogge som 16 år. I slutten av intervjuet blir datatilsynets nettside nevnt og hun gir råd og tips til foreldre angående ungdom og bruk av internett.

Journalisten i denne reportasjen har på en måte gitt teksten et veldig personlig preg idet mamma Lise snakker. Man kan derfor karakterisere dette som en type feature-artikkel. Eksempelvis da journalisten forteller at de ringte mamma Lise for å spør om et intervju og at hun da svarte hun skulle ut å fiske. I portrettintervjuet blir vi bedre kjent med Sophie Elise sin mamma og Sophie Elise som person. Man får høre utfordringene som både hennes mor og Sophie Elise har hatt, som for eksempel dette med media, familiemedlemmer som tar avstand, offentlig person, bruk av internett og det å miste venner – listen er lang.

Som leser blir man veldig tilfredsstilt av at kjendiser velger å stå frem med sine liv og viser skyggesidene ved deres tilværelse. I denne reportasjen er det en ny vri der fokuset er på hvordan det er å ha en offentlig person som datter. I og med at det er mammaen som snakker, er det fremdeles Sophie Elise som er i fokus. Det hele handler jo om henne. En blogg er allerede veldig personlig, noe som gjør at man blir godt kjent med Sophie Elise. Det å intervjue hennes mor og hennes reaksjoner på hennes egen datter, gjør det hele mer interessant. Sophie Elise blir karakterisert som en sterk jente som ikke lar kritikk påvirke henne, dette komme godt frem på bloggen. I dette intervjuet viser det allikevel ”ukjente” skyggesider.

Portrettintervjuer kan både ha positiv og negativ betydning hos folket. For eksempel kan noen tro at en person har gitt dette intervjuet for god PR, mens andre kan mene det er for å skape forståelse og medfølelse for mottakeren. Journalisten klarer uansett å sette lys på andre siden av en kjent person tilværelse enn vi tidligere har sett, som for eksempel i denne reportasjen der man får høre Sophie Elise sin mamma snakke ut.

Link til reportasjen:
http://www.kk.no/historier/sophie-elises-mamma-hun-er-den-samme-jenta-p%C3%A5-innsiden-35566

"Et bilde sier mer enn 1000 ord"

Bildets denotasjon er en redd liten apekatt og et menneske med en pisk. Dette er et bilde som ble tatt i sammenheng med kampanjer mot sirkusforestillinger og fangenskap av dyr. Bildets konnotasjon er at dyr i sirkus blir manipulert og ”torturert” til å underholde mennesker og fotografen ønsker å vise dyrets frykt. Bildeutsnittet er halvtotalt.

 

Bildets denotasjon er en mann og en kvinne som holder rundt hverandre, de har opplevd en katastrofe og er begge døde, allikevel kan man se dem holde rundt hverandre. Dette er et bilde som er tatt i sammenheng med en fabrikk som kollapset i Bangladesh. Bildets konnotasjon er at i skremmende stunder vil hvilken som helst kjærlighet gjøre frykten lettere å bære. Bildeutsnittet er halvtotalt.

 

 

Bildets denotasjon er en mann og en kvinne som holder rundt hverandre, de har opplevd en katastrofe og er begge døde, allikevel kan man se dem holde rundt hverandre. Dette er et bilde som er tatt i sammenheng med en fabrikk som kollapset i Bangladesh. Bildets konnotasjon er at i skremmende stunder vil hvilken som helst kjærlighet gjøre frykten lettere å bære. Bildeutsnittet er halvtotalt

 

 

Bildets denotasjon er et lite barn som kryper på bakken etter en person som er velkledd med en pose. Bildets konnotasjon er et sultende barn krypende etter hjelp i fra andre medmennesker, kanskje er posen fylt med mat? Dette viser bare at selv om man kanskje har midler til å hjelpe, velger man å ikke alltid gjøre dette. Bildeutsnittet er halvtotalt.

 

Bildets denotasjon er flere soldater som peker våpen mot en folkemengde der en mann svarer ved å plassere blomster i våpenet. Dette er nok et bilde som er tatt i sammenheng med krig og ser ut til å være nokså gammelt. Bildets konnotasjon er at kjærligheten må overvinne krigen og det vonde. Istedenfor å peke våpen og det vonde, bør man heller spre kjærlighet. 

Damien Hirst

Damien Hirst er en engelsk kunstner som er født i 1965 og oppvokst i Leeds. Hirst regnes som en av frontfigurene i en gruppe kunstnere som er omtalt som ”Young British Artists”. Denne gruppe kunstnere utmerket seg med en ironisk konseptkunst som fikk stor betydning for det britiske kunstmiljøet utover 1990-tallet. Han er utdannet ved kunstskolen Goldsmith’s College i London og var ferdig utdannet her i 1989.

Mange av hans kunstverk tar utgangspunkt i naturvitenskapelige temaer. Et eksempel er hans skulpturserie der ulike dyr er bevart (preservert). I 1990-årene hadde han ikke bare stor betydning for det britiske kunstmiljøet, men han ble også en hurtig stigende stjerne. Hirst ble en hurtig stigende stjerne etter at den berømte kunstsamleren Charles Saatchi ervervet en mengde av Hirts verk.

Hirst laget en serie han kalte Natural History hvor man møter kristendommens korsfestelsesscene kombinert med den vitenskapelige bevaringsmåten av dyrearter i formalinfylte glasstanker. Dette kalles installasjonskunst. Jeg har valgt kunstverket hans med navnet God alone knows som ble utstilt i 2007. I dette kunstverket bruker han sauer, som er symbolet på uskyld og renhet i kristendommen, forent med memento mori der Hirst formidler elementer fra religion og vitenskap gjennom kunsten. Det tekstlige elementet forsterker de symbolske og eksistensielle dimensjonene i verket.

Personlig syntes jeg ikke dette er noe vakkert kunstverk. Formidlingen av religion og vitenskap er kombinert på en bra måte, men allikevel klarer jeg ikke å se noe vakkert i kunsten. Kunsten er nok laget for å formidle at en kombinasjon mellom religion og vitenskap er mulig. Sett gjennom mitt kulturfilter og habitus, syntes jeg verket er veldig absurd. Det at et dødt dyr er delt i to og blir videreformidlet som kunst virker for min del veldig absurd. Jeg klarer ikke direkte å se verdien i kunstverket.

Jeg tror dette verket er postmodernistisk nettopp fordi det ikke er noen grenser på hvor langt man faktisk kan gå for å uttrykke et budskap, sesielt med tanke på at det er et dødt dyr. Postmodernistiske verk er også kjente for at det eksisterer mer under overflaten enn man først legger merke til. Noe som i samsvar med dette kunstverket blir fremhevet.

Kilder:
Astrup Fearnley Museet. http://afmuseet.no/samlingen/utvalgte-kunstnere/h/damien-hirst/god-alone-knows

Wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/Damien_Hirst